oppfóre seg bittelitt mer ydmykt
overfor kollegaer som
er 20 ár eldre enn en selv?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
Bare én? -eller mange?
Hvorfor er noe 'virkelig' for noen,
-og ikke for andre?
-og ikke for andre?
Personlige valg og handlinger ifht andre
News
Ting som skjer
Jeg kan forandre verden
Nyttige linker
I love 2 learn
“Lord, when did we see You hungry and feed You?”
(Matt. 25:37b)
3 kommentarer:
Man bør vel egentlig forholde seg ydmyk til alle man møter, uansett alder. Men ydmykhet er ikke det samme som å være dørmatte for resten av verden. Ydmykhet er respekt for individet og dets erfaringer, MEN DU HAR LIKEVEL DINE GRENSER OG DINE MENINGER, og disse er verd like mye ydmykhet og respekt fra deg, som det du viser andre. FAKTISK!
Ikke la deg tråkke på. Vær "hyggelig og grei", men si ifra når du ikke finner deg i ting. Du har også rett til et liv utenfor jobben. Du har også rett til å sette skille mellom arbeidstid og fritid. Du har også RETT TIL PAUSE og fem minutter nå og da. Ikke la andre ta livet av deg med sine urealistisk forventninger. Du er en stor grunn til at stedet går rundt, du kan FRIMODIG si nei når de ber om mer enn du klarer å gi. Du gir jo 150% allerede.
Jeg mener det! Ikke driv deg selv noe hardere. Utbrenthet er ikke noe å trakte etter. Ei heller å leve med en holdning av at det bare er alle de andre som er verdt å tas hensyn til. Man blir i lengden syk av sånt. You are only human. Respekter dine egne grenser. Å konstant fortrenge ubehag og tvinge seg igjennom, det er å skade seg selv.
Ooops. det bare renner visst ut av meg.
Det er bare deyt at du er så verdifull for meg. Og du fortjener også å bli møtt med respekt og ydmykhet!
ikke minst fra deg selv. Du driver jo rovdrift på deg selv. SLUTT Å PLAGE SØSTERA MI :)
og det mener jeg alvorlig!
Det virker jo som de forventer mer av deg enn de er villig til å bidra med selv. And that aint right!
Speak up! Gi hjertet ditt en stemme!
Min aller beste, gode, kjæreste S. Er så glad i deg!M.
Voldsomt som du tar av, da.
:)
Jeg skrev ikke det innlegget verken i frustrasjon eller amperhet. Egentlig bare i undring. Jeg syns det er interessant med generasjoner. Jeg vet ikke helt om jeg er for pástáelig/bedrevitende mange ganger.Hvordan fóles det á vaere 50 og jobbe sammen med stolte30áringer som tror de har peil pá livet?
Takk for support, uansett!
Vi má prates pá ordentlig snart!
Ja...tok visst litt av. det traff nok en nerve. Jobber så mye selv med dette om dagen. Kjenne på egne grenser og hva samspill med de rundt meg gjør med mine følelser. tror jo Gud har skapt meg med følelser av en hensikt, og ikke bare for at jeg skal kjøre over dem hele tida. Tror de er verdifulle signaler jeg må lære meg å ta på alvor. Respektere meg selv, som jeg ville respektert andre. Men...
Stolt og bedrevitende?....er du det da?
Ja. Jeg vil gjerne snakke live snart.
Savner deg og håper du har det bra. Klemmer.
Legg inn en kommentar