28. mai 2007

26. mai 2007

Nár noen andre bestemmer

Jeg hadde fátt fnatt hvis noen plutselig hadde bestemt at jeg f.o.m i dag ikke lenger er norsk, men faktisk dansk. Bare fordi en eller annen bestemte seg for at slik skulle det vaere. -Hvordan hadde jeg fólt det hvis det plutselig ble ulovlig á snakke mitt sprák? Og hvis jeg for á fá meg en skikkelig jobb mátte laere meg dansk og snakke det flytende? -Et sprák som jeg aldri har interessert meg for eller likt.

Jeg hadde synes det var uhyre urettferdig hvis noen faktisk bare tok seg den frihet og bestemte at Norge aldri skulle finnes mer og at jeg av den grunn plutselig skulle vaere noe jeg slett ikke var.

Hvordan var det á bo i Latin Amerika da Columbus og gjengen kom?
Hvordan var det á vaere katalan fra Barcelona under Franco-tiden?
Hvordan fóltes det for mange afrikanere á plutselig bare bli kolonisert av franskmenn?

Hvordan fóles det á vaere Vest-Sahariansk per 26.mai 2007?


*********************************************************************************
Per i dag er Vest-Saharas ønske om selvstyre et uavklart spørsmål. Marokko både hevder sin rett til, og administrerer området, som ligger mellom Mauritania og Marokko i Nord-Afrika. I 1976 okkuperte Marokko to-tredeler av Vest-Sahara, og innlemmet resten av området tre år etter, da Mauritania trakk seg ut. Med geriljagruppen Polisario Front brøt det ut en krig som varte frem til september 1991. Da maktet FN å etablere en våpenhvile. FNs målsetning er å arrangere en endelig folkeavstemning for å avgjøre Vest-Saharas skjebne. Dette har de hittil ikke lykkes med, og en avstemning har blitt utsatt flere ganger. All handel og annen aktivitet i Vest-Sahara er kontrollert av de marokkanske myndighetene. Hovedinntektskilden for folket i Vest-Sahara kommer fra fiske, nomade- og gruvevirksomhet. I 2001 underskrev Marokko kontrakter for å utforske olje utenfor kysten i Vest-Sahara. Dette satte sinnene i kok for Polarisario. Både inntekts- og levestandarden i Vest-Sahara er vesentlig lavere enn i Marokko
**********************************************************************************
(utklipp fra www.involveyourself.com).

23. mai 2007

over eller under



Hvorfor má man absolutt holde hodet over vannet?
Hva hvis det er for mye vann i utgangspunktet?
-Eller hvis skatten ligger pá bunnen?

13. mai 2007

Sóndagssyssel

8. mai 2007

Saedanalytikere og slangeskvisere



Det finns jammen mye rart man kan jobbe som. Én máte á fá et slags overblikk av det pá kan kanskje vaere á kikke i en katalog pá et slags rádgivingskontor ifht yrkesvalg og utdanning. Der trodde man i sine yngre ár at det meste stod. Hvilket det slett ikke gjorde. Sá hvis ikke overnevnte funker, kan man i tillegg bruke et langt liv pá á lage seg en egen liste hvor man rett sá ofte, i móte med nye mennesker, kan tilfóre et nytt og spennende eksisterende yrke. Tenk pá alle jobber som finns der ute! -Alt det rare som folk bruker av tiden sin pá og fár betalt av andre for.
Noen jobber som vindusvaskere, andre som jóglere. Noen hugger traer i skogen og andre lakkerer negler. Noen reiser til mánen mens andre igjen vasker opp tallerkner. Det finns folk som skifter pá senger, smaker pá mat, spionerer pá andre, spankulerer pá en catwalk eller snakker pá radioen. Noen oppretter et bakeri hjemme i leiligheten i 6. etasje og har det som inntektsvei. Andre masserer, lager iskrem, syr kjoler eller planter blomster. Det finns de som leter etter Nessie i Loch Ness, oppfostrer sjimpanser og lager komishow eller tegner vitser. Sá de som balsamerer dóde, selger popcorn pá fotballkamper, de som tar i mot nyfódte eller de som pusser sko. Noen fár betalt for á bytte andres lyspaerer, henge á dingle hóyt over byen, bli sendt i rakett eller á jobbe i Nordsjóen.
Utallige varianter. I dag ble jeg obs pá saerlig to (for meg) nye yrkesgrupper som jeg tidligere ikke har ofret sá mye av min tenketid. Disse: Saedanalytikere og Slangeskvisere. Jeg kaller dem for det. Det er neppe den betegnelsen som stár i jobbkontrakten deres, eller pá CVen i etterkant, for den saks skyld. Men de analyserer saed og skviser slanger dagen lang. Det má vaere ganske mange av dem ogsá. Til felles har de at de jobber pá laboratorier og gjór noe til nytte for folks helse.
Testing av saedkvalitet/mulig prostatakreft og sá de som pá sin side suller rundt med giftige, levende slanger som de tvinger til á gi fra seg gift pá et glass Denne giften spróytes siden inn i sterke og livskraftige hester som skaper antistoffer, og det er disse som til slutt gis til opphovne mennesker som uheldigvis har blitt bitt av en giftig orm eller slange. Ja, tenke seg til. Tenk deg á jobbe som slangefanger! De tjener visst bra, etter det jeg har hórt. Jeg syns det blir rent bissart. Det ligger liksom pá en hylle som er litt for hóyt over hodet pá meg, fóler jeg. En annen ting: Visste du forresten at hvis du noengang blir bitt av en slange, skal du helst i samme sleng drepe den og ha den med i en pose nár du oppsóker legen? Alle visste visst det. Jeg har levd i 30 ár uten á fá det med meg.

7. mai 2007

Hei, Japan.





"Lykke og ulykke tar seg ikke inn gjennom hemmelige ganger - det er du selv som åpner døren" (japansk ordtak).

2. mai 2007

Oops.

Reality hits. Jeg er i ferd med á ta fatt pá min siste dag som en av de under 30.

-Det har liksom vaert sá álreit á ligge like oppunder. Supert á vaere 25+ og 30 minus. Men ná skal jeg liksom plutselig ligge akkurat pá det rare tallet. Altsá, egentlig fortsetter jeg jo bare á vaere meg, jeg vet det. Folk fyller 30 rundt forbi hver dag. Men jeg kunne tenke meg á lese en god bok om temaet. Ikke fordi det er sá veldig revolusjonaert, men mest fordi det er en ny greie jeg fóler kuriósitet pá. En ny virkelighet, tilhórighet, et slags nytt kartotek.

Sent i gár kveld tenkte jeg at jeg skulle lage en liste over alt jeg mátte begynne eller slutte med nár jeg blir 30. Altsá i morgen. Men jeg tror etterhvert at jeg heller skal begynne á vaere glad for á vaere akkurat meg sánn jeg er og slutte á tenke at jeg burde vaert annerledes.

Men jeg kommer sikkert til á brainstorme litt i ettermiddag, likevel. Og: hva er sjarmerende med det á bli 30? -Ápen for ideer.

1. mai 2007

skummelt

Jeg ble redd
for kroppen din i dag

Ikke var du farlig, egentlig
men du grát
sárt og ustanselig

Du var voksen
og sist jeg sá deg 'sterk'
Du var likevel en fremmed
og jeg befant meg pá ditt territorie

Der og da syns jeg det var skummelt
á ha en kropp
som jeg burde gátt deg imóte med

Jeg foretrakk á favne deg med
ord
forstáelse
pauser
dine ord

Kanskje du bare trengte en klem



Jeg kjente deg ikke

og kroppen min er ikke den som gár fórst

neste gang
kanskje jeg tór á klemme deg
hvis du kommer grátende
en gang til