Virkelighet og jobb

Har tenkt litt pá det med hver enkelts virkelighet. Det er jo sá innmari forskjell fra person til person. Fórst tenkte jeg at det var noe som hadde med hjertet várt á gjóre... Men da avbrót jeg liksom raskt den tanken med at det muligens var knyttet veldig opp til den tiden man velger á disponere/bruke til á investere med, sánn etter egen styring. Men sá fant jeg vel ut av mye av det som vi er opptatt med ikke er sá frivillig. For eksempel kan man ha en busy og altoppslukende jobb, sánn som min nye: no time for daydreaming.



Min, din og alles indre verden bestár vel stort sett av det vi velger eller tillater oss á tenke pá. Men sá er vel det igjen pávirket av ubevisst dill. Ogsá er det himla mange ting som man bare blir involvert i, má tenke pá, og má bruke tid pá á sette seg inn i. Problemstillinger. Forhold. Mennesker. Prosedyrer. Helt plutselig, eller bittelitt gradvis, har jeg oppdaget at min indre verden svitsjet seg inn pá et nytt- og pá mange máter ukjent spor i det jeg begynte i ny jobb, blant leger og andre hvitkledde helsefolk. Helt aerlig: Jeg fóler meg beaeret. Jeg er kledd i hvitt som dem, men fóler meg rimelig grónn. Grónt er bra: fár hápe at det spirer noe ut eller at gresstusten kan gro. Vi fár se hva som spretter ut blant de rare diagnosene, lukten av urin og den litt heller skumle gyn-benken. Nye ord. Rare uttrykk. Himla mange spórsmál. Praktiske ting. Ássen fester jeg den? Hvor langt opp skal den sitte? Hva betyr det der?

Jeg hilser pá nye ord, nye mennesker, nye kropper. Plutselig spór jeg meg hva som virkelig skjuler seg bak et tilsynelatende enkelt ord som eksem? Eller hvor stor sannsynligheten er for at jeg plutselig kunne blitt HIV-smittet hvis jeg var litt uheldig og 'splattet' litt blod fra noen pá feil sted eller hadde et sár pá fingeren og ikke hansker. Kurante og reelle problemstillinger i mitt reality-show. Tanker og fenomener, sjanser, sannsynligheter, muligheter, ideer og spórsmál som jeg aldri hadde svinset rundt i tankene mine fór jeg begynte á jobbe akkurat der. Er ikke det litt rart? Jeg syns det. Selv om det er dónn logisk.

Og der har vi noe av pointet jeg skulle komme til, tenkte jeg. Jobb. At jobben er noe av det som fyller, former og gir substans skrástrek farger til virkeligheten vár. Hver enkelts virkelighet. Fordi vi bruker sá mye tid nettopp der og med det. Syns jeg kan si det sánn, for nár man er uten jobb, tenker man pá helt andre ting og man har mye tid til á tenke. Gjerne pá eksistensielle spórsmál. Hvorfor du lever. Hvem du er og hva du vil. Plutselig har jeg for min del ikke sá mye tid til á tenke pá det lenger. Fóler meg transformert til en strikkball som fyker vegg-i-mellom og gjór tusen-og-én-ting. -I dag er jeg sikker pá at jeg har gjort mer enn 1001 ting! :) Pluss at jeg har laert hva stiftemaskin og angrepille heter pá svensk!

Sender en klem til alle som leter etter jobb.
Ikke mist motet.
Gi aldri opp.