21. juni 2007

et liv i frihet


2 kommentarer:

Elin Maria sa...

Du verden så lett det er å glemme hvor priviligerte vi er. Noen ganger vet vi ikke å verdsette det vi har før vi mister det.

rita rata sa...

Haha! Jeg leste kommentaren din sá fort at jeg syns det stod: "fór vi mister passet várt".. :)-og det er i grunn sant, -hvis man hadde mistet sitt norske pass og aldri kunnet fátt det tilbake, men heller mátte fá et libanesisk, angolsk eller noe helt annet, hadde livet fort blitt annerledes. Et norsk pass betyr millioner av valgmuligheter. I móte med andre mennesker og situasjoner fóles det veldig urettferdig. Hvorfor fikk akkurat jeg og du det sá enkelt pá sá mange máter?